Betydning teori vitenskap

Hva betyr ordet teori i vitenskapen?

Vi bruker ordet ”teori” litt annerledes i dagligtale, enn når vi snakker om teori i vitenskapelig sammenhenger. Dette får du en enkel forklaring på her.

Teori i dagligtale

En måte å forstå betydningen av ordet teori når det gjelder vitenskap, er å se på hva det ikke betyr. Når vi i dagligtale sier ting som ”jeg har en teori om at person X liker sjokoladekake”, er dette noe ganske annet enn hva man legger i ordet i vitenskapen. At person X liker sjokoladekake, er en gjetning, kanskje vagt basert på tidligere erfaringer (han spiste mye sjokoladekake i forrige bursdag).

De fleste av oss bruker ordet ”teori” på samme vis som vi bruker ordene ”idé” eller en gjetning. I vitenskapelig sammenheng brukes ordet som en beskrivelse på hvordan vi forstår og forholder oss til fakta.

Teorienes byggeklosser

I vitenskapen starter utviklingen av alle teorier med såkalte hypoteser. En hypotese er en idé som det ikke finnes bevis for. For eksempel er den dagligdagse bruken av ordet ”teori” ovenfor, ”jeg har en teori om at person X liker sjokoladekake”, egentlig en hypotese. Dette er noe vi kan teste, for eksempel ved å gi personen det er snakk om, forskjellige kaker, og så se hva han eller hun liker best. Resultatet av testen vil si oss noe om hypotesen er rett eller ikke.

Dette er forenklet, og egentlig starter man med den såkalte null-hypotesen, der man prøver å finne bevis for at noe ikke er sant. I dette tilfellet ville det blitt ”Vi tror ikke at person X like sjokoladekake”. Deretter, dersom en test viser det motsatte, må vi forkaste hypotesen og konkludere med at han eller hun liker sjokoladekake.

Teorier bygger på tusener bevis

Dette er måten man kommer frem til en teori i vitenskapen. Dersom vi får nok bevis for noe spesifikt, for eksempel at alt liv på jorda er beslektet (evolusjonsteorien), tar idéen en form som vi kaller teori. Teorien er altså bygget på mange forskjellige observasjoner, som hver for seg gir bevis som peker mot det samme. Teorien omfavner på det viset alle bevisene, og gir oss en forklaring på det vi lurer på. Jo mer bevis som finnes (og samtidig fravær av motbevis), desto sterkere står teorien.

Bak for eksempel evolusjonsteorien, ligger det tusenvis av observasjoner innenfor mange forskjellige fagfelt. Det holder ikke med noen få forsøk som gir et hint om at alt liv er beslektet. Når det gjelder akkurat denne teorien, forskes det for eksempel innen anatomi (man sammenligner forskjellige fossiler og skjelett og hvordan de endrer seg over tid), man sammenligner embryologiske observasjoner (hvordan avkom utvikler før de fødes), man ser på fossile funn, og man sammenligner DNA (dersom to arter antas å være nært beslektet, vil de ha mer like gener enn to arter som er mindre beslektet), og flere andre fagfelt.

Samlet peker alle observasjonene i samme retning, nemlig at alt liv er beslektet. Vi er mer i slekt med enkelte arter (pattedyr) enn andre, men et sted langt bak i tid, var det en eller annen art som kan anses som opphavet til alt som kom etterpå.

Teori blir fakta

Evolusjonsteorien er et eksempel på at i vitenskapen kan en teori anses som en sannhet. Fordi det finnes tusenvis av enkeltstående bevis, er det logisk å si at teorien er lik fakta. Teorier som dette kan endre seg dersom ny forskning tilsier det (nye oppdagelser man ikke var klar over før). Samtidig vil endringene neppe gjøre at hele prinsippet bak teorien blir skrotet (alt liv på jorda er beslektet og utvikler seg gradvis). Sagt på en annen måte; innen fysikken har vi en teori om hvordan gravitasjon virker. Selv om vi skulle finne bevis for at deler av teorien er feil, vil vi likevel falle mot bakken dersom vi hopper fra en stein. Vi vil aldri plutselig oppdage noe som gjør at vi deretter begynner å ”falle oppover”. Prinsippene i gravitasjonsteorien er derfor å anse som fakta.

Et godt eksempel på dette er da forskere på 1950-tallet endelig forstod DNA og hvordan genene våre er bygd opp. DNA-analyser av tusenvis av forskjellige arter gir ytterligere bevis for teorien, men flere detaljer har blitt endret, fordi DNA-analysene gir oss bedre forklaringer (som vi kan teste).

Sammenligner vi dette med hvordan vi ofte bruker ordet ”teori” ellers, ser vi at det er en ganske stor forskjell.

Anbefalt

Hva er kvadratrot? Kvadratroten av et tall vil si det tallet du må multiplisere (gange) med seg selv for å få tallet du er ute etter. Kvadratrot skrives √. De...

Addisjon Addisjon (pluss) er det samme som å legge sammen, og er en av våre fire grunnleggende regnearter. Når du adderer legger du sammen to eller flere tall og resultatet...

Prosent betyr i praksis per hundre og stammer fra det latinske uttrykket Per Centum. Innen matematikkens verden bruker man symbolet «%» for prosent. Formelen for prosentregning når du skal finne...

Enkeltmannsforetak har forkortelsen ENK og som navnet tilsier så vil det si et foretak som kun har en ansvarlig eier. Ved opprettelse blir foretaket registrert i Enhetsregisteret. Har foretaket...

Selvangivelse er et informasjonsskriv du mottar i posten og over din profil hos Altinn, Skatteetaten og Minside. Denne informasjonen gir deg en oversikt over dine inntekter, utgifter, gjeld og...

Moms er et annet ord for merverdiavgift og er i praksis en omsetningsavgift på forbruk av varer og tjenester. Du skal betale moms ved omsetning av alle varer og...

Et økende fokus på kropp har gjort at industrien innen kosttilskudd nærmest har skutt i været de siste ti årene. Fra å ha vært et marked forbeholdt de “ekstreme”...

Mange drømmer om å starte for seg selv. Noe av det første du må bestemme deg for er organisasjonsform. Her får du tips til hvordan du starter et aksjeselskap...

I løpet av uken, året og livet tilbringer vi mye tid på jobb. Å jobbe i et arbeidsmiljø der man kjenner seg velkommen, vel og får støtte til arbeid...

Renter er hva du betaler for å ”leie” penger, med andre ord hva det koster å låne penger. Renten beregnes som en fast brøk av lånet og uttrykkes...

Du har nok sikkert lært til nå at likninger kan benyttes i mange situasjoner. Likninger er det vi bruker når vi skal finne de opplysningene vi ikke kjenner fra...