Mastergrad

Hva er en mastergrad?

Når du har funnet din fagretning og har bestått en bachelorgrad kan du velge å bygge på med en mastergrad. Dette bidrar til å gi deg mer tyngde når du søker jobb og gir deg dessuten en enda bedre innsikt og fordypning i din valgte studieretning. Men hva er egentlig en mastergrad og hvordan kan du ta en?

Hva er en mastergrad

Det er nærliggende å lese seg til at en mastergrad slekter nært til ordet mester, som ofte brukes til å henvise til noen som mestrer jobben sin med stor dyktighet. En mastergrad er definisjonen på en høyere utdannelse og regnes også som det andre nivået av en universitetsutdannelse.

Mastergrader finnes i de fleste fagområder og utdeles både av universiteter og høgskoler. Du må ha tatt en bachelorgrad før du kan ta master, og på samme måte må du også bestå en master før du kan ta en doktorgrad. Vanligvis går en mastergrad over to år, der du oppnår 120 studiepoeng som legges til de 120 du allerede har fra bachelorutdannelsen. Totalt skal du etter bestått master dermed sitte tilbake med 300 studiepoeng.

For mange arbeidsgivere er en mastergrad et minstekrav for ansettelse, eller i alle fall et filter for å finne de beste kandidatene.

Hvordan kan du ta en mastergrad

Som sagt må du allerede ha tatt og bestått en bachelorgrad for å kunne ta en mastergrad. Det er også en forutsetning av bacheloren er relatert til det faget du ønsker å ta master i. Det finnes mastergrader som kan bygges på flere ulike bachelorgrader, dersom variasjonen innenfor fagene ikke spriker for mye. I noen tilfeller må man kanskje ta enkeltstående fag for å komplettere den bacheloren man allerede har. Dette er en god løsning, fordi man slik slippe å måtte ta en helt ny bachelor.

En mastergrad kan være basert på at man deltar i forelesninger og konferanser og siden tar en eksamen basert på de valgte temaene. Noen mastergrader er derimot i sin helhet basert på en oppgave som skrives om et valgt emne. En tredje variant er en kombinasjon av disse to, at man både deltar i forelesninger og skriver masteroppgave.

Endringer i titlene

Etter Bologna-reformen i 2003 ble det gjort en rekke endringer for å samkjøre europeiske studieretninger. Takket være et felles system for studiepoeng og karakterer er det nå mye enklere å sammenligne kandidater fra ulike land, både når det kommer til inntak til universiteter for høyere utdanning og for arbeidsgivere som leter etter nye ansatte. Det gjorde det selvfølgelig mye enklere å få validert utdannelser tatt i utlandet, noe som igjen fører til at flere velger å studere utenlands. Erfaring fra utlandet er i de aller fleste arbeidsgiveres øyne en veldig positiv ting å skilte med på CV'en (les også om hvordan du skriver en god CV).

Endringene førte også til at de gamle benevnelsene for titler og grader ble endret. For eksempel ble cand.mag og det som tidligere ble kalt høgskoleingeniør døpt om til bachelor, og master ble den nye benevnelsen for hovedfag og sivilingeniørgrad, som for eksempel cand.philol og cand.scient.

Master i utlandet

Du kan også velge å ta en master i utlandet. På utenlandske universiteter deles mastergradene gjerne opp i Master of Philosophy (Mphil), Master of Arts (MA) og Master of Science (Msc). Det er alltid viktig at man er sikker på at den mastergraden man tar har validitet i Norge. Det er takket være Bologna-reformen heller sjelden at dette skjer innenfor Europa, men man børe sjekke ekstra grundig dersom man søker seg inn på et universitet i andre verdensdeler.

Det finnes også programmer som lar deg ta halve mastergraden i Norge og den andre halvdelen i et annet land. Slike utvekslingsprogrammer er ikke bare tryggere valg, de er også med på å gi deg et godt nettverk på begge universitetene. Dette kan være gull verdt dersom du for eksempel ønsker å søke jobb i utvekslingslandet etter fullført utdannelse.

Se ANSA sin hjemmeside om du vurderer å studere i utlandet.

Anbefalt

Hva er kvadratrot? Kvadratroten av et tall vil si det tallet du må multiplisere (gange) med seg selv for å få tallet du er ute etter. Kvadratrot skrives √. De...

Addisjon Addisjon (pluss) er det samme som å legge sammen, og er en av våre fire grunnleggende regnearter. Når du adderer legger du sammen to eller flere tall og resultatet...

Prosent betyr i praksis per hundre og stammer fra det latinske uttrykket Per Centum. Innen matematikkens verden bruker man symbolet «%» for prosent. Formelen for prosentregning når du skal finne...

Enkeltmannsforetak har forkortelsen ENK og som navnet tilsier så vil det si et foretak som kun har en ansvarlig eier. Ved opprettelse blir foretaket registrert i Enhetsregisteret. Har foretaket...

Selvangivelse er et informasjonsskriv du mottar i posten og over din profil hos Altinn, Skatteetaten og Minside. Denne informasjonen gir deg en oversikt over dine inntekter, utgifter, gjeld og...

Moms er et annet ord for merverdiavgift og er i praksis en omsetningsavgift på forbruk av varer og tjenester. Du skal betale moms ved omsetning av alle varer og...

Et økende fokus på kropp har gjort at industrien innen kosttilskudd nærmest har skutt i været de siste ti årene. Fra å ha vært et marked forbeholdt de “ekstreme”...

Mange drømmer om å starte for seg selv. Noe av det første du må bestemme deg for er organisasjonsform. Her får du tips til hvordan du starter et aksjeselskap...

I løpet av uken, året og livet tilbringer vi mye tid på jobb. Å jobbe i et arbeidsmiljø der man kjenner seg velkommen, vel og får støtte til arbeid...

Renter er hva du betaler for å ”leie” penger, med andre ord hva det koster å låne penger. Renten beregnes som en fast brøk av lånet og uttrykkes...

Du har nok sikkert lært til nå at likninger kan benyttes i mange situasjoner. Likninger er det vi bruker når vi skal finne de opplysningene vi ikke kjenner fra...