Vi hører stadig vekk at folk er «deppa». Det er en elt normal følelse, og må ikke forveksles med en depresjon. Å ha en depresjon er atskillig mer alvorlig enn en dårlig dag. Flere av de som blir rammet kunne forebygget dette om de hadde kjent signalene, og handlet deretter.

Depresjon

Dette er en sykdom som ikke gir noen ytre tegn på at noe er galt. Depresjon er en psykisk lidelse, og er preget av at en får et lavt stemningsleie, lav selvfølelse og mister interessen for aktiviteter, som en tidligere syntes om. Depresjon er en generell betegnelse, men uansett hva en kaller den kan den føre til alvorlige hemninger i dagliglivet.

Depresjon går under mange forskjellige navn, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen andre navn på sykdommen er; unipolar lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon og depressiv lidelse. Diagnosen stilles hos legen utfra hvordan pasienten fremstiller sin egen situasjon. Samtidig som en ofte innhenter informasjon fra familie om endret atferd, og utfører en klinisk undersøkelse.

Behandlingen foregår ofte med antidepressiva, psykoterapi eller rådgivning. Ved alvorlige tilfeller kan en bli innlagt på sykehus, spesielt om en ikke klarer å ta vare på seg selv, eller det er fare for liv

Tegn på at en kan få en depresjon

Da flere og flere nordmenn rammes av denne lidelsen, er det viktig at en vet hvilke symptomer man skal være oppmerksom på. Det kan forhindre at en synker inn i dype depresjoner, om en gjør noe med situasjonen raskt.
Her er noen symptomer som karakteriserer en depresjon. Det må være flere faktorer til stede for at en skal diagnostiseres med depresjon. Samtidig som symptomene skal ha vært der over tid. Dette da hver enkelt ting alene er en del av det alle opplever innimellom.

• følelse av tristhet
• søvnproblemer
• tap av appetitt
• tap av glede ved aktiviteter
• følelse av verdiløshet

Forebygging av depresjon

Det har de siste ti-årene vært forsket en del på forebygging av depresjoner, og tilbakefall av depresjoner. I 2008 kom det en rapport med undersøkelser fra flere titalls lands forskning på dette. Konklusjonen var klar; depresjon, eller tilbakefall kan forebygges.

Forebygging vil ikke bare spare samfunnet for medisinske utgifter, da det kan ta lang tid komme tilbake til arbeidslivet etter en depresjon, men ikke minst; spare de som rammes for mye ubehag og vansker. Norge har også foretatt en del forskning på området, og denne viser tilsvarende resultater.

Metoden som gir best effekt i forhold til forebygging er kognitive metoder. Spesielt har disse metodene vist seg effektive for å hindre tilbakefall av depresjon.

Metoder for å forebygge depresjon

Kognitive metoder har vi allerede nevnt, og de kan du benytte på egen hånd eller under veiledning. Disse metodene går ut på å fokusere på tanker, oppfatninger, forestillinger og holdninger. Se på hvordan disse påvirker vår atferd og følelser. Sentralt står det å identifisere og korrigere negative tankemønstre.

Det er enkelte ting du kan gjøre på egen hånd om du syns ting er ikke er helt greie, og du føler at alt går på tverke og lite er moro lengre. Noen selvhjelptriks kan hjelpe deg slik at en lengre depresjonsperiode ikke kommer.

Finn ut hvilke tanker som gjør deg nedtrykt, og sett spørsmålstegn ved dem. Utfordre dine egne negative tanker. Deretter bør motbevise dette for deg selv ved å finne årsaker som taler mot dette. Tenk i baner som; hva var bra? Hva lærte du av akkurat den situasjonen?

I tillegg er det viktig å føle at en har kontroll over eget liv. Det at en mestrer ting og har gode sosiale relasjoner med andre. Hverdager som gir trygghet, opplevelser og overskudd er viktige.