Historisk sett har aksjemarkedene kunne vise til en god avkastning tross de store nedturene underveis. Dette er noe aksjeindeksfondene benytter seg av aktivt for å dra nytte av de brede oppgangene. Enda markedet faller brått viser historien at de alltid kommer seg tilbake til tidligere nivåer til tross for alle negative spådommer.

Hva er et indeksfond?

En aksjeindeks er en samling av et stort antall aksjer som kan operere i forskjellige såvel som relaterte bransjer. Et eksempel på dette er Oslo Børs som i skrivende stund har 214 selskaper registrert. Indekser kan ta forskjellige former, hvor noen fokuserer på såkalte ASA (Allmenne Aksjeselskap), mens andre velger utelukkende mindre selskaper som er relatert til hverandre. Teoretisk sett kan aksjefond settes opp på hvilken som helst måte, men de er som regel relatert etter bransje, risiko og avkastning.

Eksempler på et slikt indeksfond er Standard and Poor's 500 som er en Amerikansk indeks. Denne følger de 500 største selskapene registrert på børsene i USA etter markedsverdi, og er et viktig instrument for investorer som ønsker å måle temperaturen i markedet. Et annet velkjent eksempel er Dow Jones Industrial Average som måler den finansielle prestasjonen innen de fleste store industriselskaper i USA. Disse indeksene gir et godt innblikk i et lands økonomiske aktivitet og brukes aktivt av myndighetene for å måle innvirkningen av reguleringer og nye lovverk.

Hvilke fordeler har et indeksfond?

Ved å ta en titt på den historiske utviklingen er det ikke vanskelig å se hvorfor slike fond er blitt populære. Ved å investere i et stort antall forskjellige bedrifter oppnår man som investor en oppgang som korrelerer med indeksen. For eksempel, dersom en indeks på 10 selskaper oppnår en månedlig avkastning på 1% vil du kunne ta dette som gevinst til tross for at enkeltaksjer taper penger. På en måte blir dette dermed å regne som hedging, ved at du bytter lavere risiko mot kutt i avkastingen.

Andre fordeler som må nevnes er synligheten ved at du vet akkurat hva det er du investerer i. Du har også muligheten til å detaljstyre hvilke bransjer du ønsker å investere i. For eksempel, dersom du tror at prisen på nordsjøoljen skal stige kan du investere i et indeksfond relatert til oljeservice. Slår spådommen din til vil du kunne ta del i en bred oppgang, men også tape penger kortsiktig dersom prisene faller ytterligere. I tillegg er som oftest honoraret til fondet lavere enn sammenlignbare investeringsinstrumenter.

Korrelasjon er nøkkelen

Et interessant konsept innen investeringer med indeksfond er korrelasjon. Dette betyr hvordan en bransje, sektor eller industri kan sammenlignes med en annen motpart. Dersom en sektor har en negativ korrelasjon med en annen sektor vil disse fungere som en motvekt til hverandre. Ved å investere i indekser innen negativt korrelerte bransjer og sektorer har man mulighet til å motvirke noen av nedgangene. Dette er ikke ulikt hva mange profesjonelle hedgefond gjør. La oss ta et eksempel på et slikt oppsett:

Dersom du investerer i Statoil og andre oljerelaterte selskaper vil aksjeprisene i stor grad påvirkes av oljeprisen på markedet samt dollarprisen som oljen noteres i. En sektor med negativ korrelasjon til oljen er eksportbransjen som i stor grad avhenger av kronekursen. Ved lavere kronekurs kan selskapene produsere billigere produkter som gjør de mer attraktive i utenlandske markeder. Oljeprisen har stor innvirkning på kronekursen, og et fall i oljeprisen vil dermed øke inntektene til eksportbransjen. Dette kalles negativ korrelasjon og er et viktig investeringsinstrument.