Kurtasje er den kostnaden som påløper ved kjøp av aksjer og andre verdipapirer. Her vil vi gi deg en kort innføring i begrepets betydning.

Hva er en megler?

Et firma som krever kurtasje omtales på norsk som et meglerfirma. De fungerer som et mellomledd for kjøperen og selgeren av et verdipapir. Megleren kommuniserer med partene, og forsøker å oppnå en akseptabel pris på det som selges og kjøpes. Megleren tar også hånd om å sende inn nødvendig juridisk dokumentasjon, slik som kjøpsbevis og antallet aksjer som overdras.

I tillegg står megleren ansvarlig for å samle inn pengene til kjøpet, som deretter overføres til selgeren. På så måte kan man tenke på en megler som en bank, men på en mye mindre skala. Da megleren benyttes til å gjennomføre handelen, vil han også kreve en viss betaling i gjengjeld. Dette er som regel en lav prosentandel av summen, som kalles kurtasje på fagspråket.

Måten megleren mottar penger varierer med den typen handel som gjennomføres. I noen tilfeller mottas det penger fra både kjøper og selger, mens andre ganger må selgeren selv dekke alle kostnadene.

Andre arbeidsområder

Når man tenker på megleren, er det som oftest i forbindelse med handel av aksjer på børsen eller i privatmarkedet. I Norge reguleres denne handelen av finanstilsynet og loven om verdipapirhandel. Betalingen til meglerfirmaene varierer kraftig, og avhenger i stor grad av hvor mye de bidrar med i handelen. Det er ikke uvanlig at rike investorer gir sitt meglerfirma myndighet til å utføre handler på ens vegne da de mener forholdene ligger til rette.

Meglerfirma er også spesialisert på analyse av aksjer, og bruker store ressurser på å avdekke kjøpsmuligheter i markedet. Ettersom de sitter på mye informasjon, vil ofte investorer spørre de om råd for hvilke aksjer de burde investere i. Her vil også megleren kunne tjene gode penger uansett hva som skjer med den anbefalte aksjen. Dette er fordelen for meglerne ved at de får betalt kurtasje uavhengig av svingningene i aksjemarkedet.

Et annet viktig konsept for meglere er forhåndsbetaling av aksjer. Flere saker har blitt avdekket de siste årene hvor norske meglere har latt investorer kjøpe og selge aksjer på deres regning. Et av de mest kjente eksemplene er Idar Vollvik, som fikk dekket de kortsiktige handelsavgiftene gjennom Swedbank. Dette etterlot Vollvik med en gjeld på over kr 100 M, og bruken av forskuttering ble en mye debattert ordning.

Moderne forhold

Noen meglerfirma tilbyr tjenester utelukkende til investorer som selv bestemmer hva de skal kjøpe og selge. I disse tilfellene vil kurtasjen være lav, og en vanlig pris er 2-3% av summen. Disse firmaene pleier ikke å la kunden drive for kreditt over lange tidsperioder, men tar oftest betaling per gjennomførte transaksjon.

Det siste tiåret har man sett store endringer i meglerbransjen, og kurtasjeavgiftene. Den første stammer fra elektroniseringen av aksjehandel. Nye meglerfirma ble stiftet og valgte utelukkende å tilby sine tjenester på internett. Ved å drive over internett og tilby automatiske tjenester til sine kunder, var det mulig å kutte kostnadene betraktelig. Dette førte til økt konkurranse.

Automatisert aksjehandel med roboter

I et perfekt marked er det ingen arbitrasjemulighet mellom etterspørsel og tilbud av aksjer. Dette er ikke mulig i praksis, ettersom handelsinformasjon alltid er 5-10 minutter forsinket. Av den grunn fant noen ut at de skulle begynne å bruke automatiske roboter til å dekke denne arbitrasjemuligheten. Lynraske supercomputere ble installert, og kunne gjennomføre tusenvis av handler på minutter av gangen.

Dette førte til krav fra diverse organisasjoner om en egen "kurtasjeavgift". For å kvitte seg med roboter som utnyttet markedet, ble det ytret ønske om å innføre en lav avgift på hver handel som gjennomføres. Dette ville gjort slik handel ulønnsom for roboter. Det gjenstår å se hva myndighetene velger å gjøre i framtiden.