Prisene på aksjehandel kalkuleres på bakgrunn av flere faktorer. Lær mer om disse her, og om hvordan gevinsten beskattes.

Direkte og indirekte kostnader

Når du skal handle aksjer kan du regne med å betale to forskjellige typer avgifter. Dette er direkte versus indirekte kostnader relatert til overføring, megling og handel. Den første direkte kostanden du møter på er kravet til å registrere en egen konto hos VPS (verdipapirsentralen). Dette koster i skrivende stund kr 380 for kontoer med en beholdning over kr 100 000.

Den neste typen avgift du må regne med er kjøp av informasjon. Dette inkluderer aviser, databaser og årsberetninger, og det kjøpes med den hensikt at du kan holde deg oppdatert på utviklingen i aksjen og markedet. Du kan selvfølgelig la være å anskaffe slik informasjon, men det anbefales ikke.

Den siste kostnaden er utgift til megler, og dette er et område som krever tid å forstå. For å selge og kjøpe aksjer direkte på børsen kreves det konsesjon fra Finanstilsynet. Slik konsesjon gis til egne meglerfirma, som handler aksjer på vegne av deg og andre kunder. Meglerne har egne datamaskiner koblet opp mot børsens sentral, og kan utføre handler på få sekunder.

Dette er den største kostnaden relatert til aksjehandler, og kan fort løpe opp i 2-3% av kjøpesum. Den avhenger av følgende variabler. Hvor mye kjøper du? Desto mer du kjøper av gangen, desto billigere er det. Hvem handler du hos? Det finnes meglere som tilbyr rådgivning og handel, mens andre meglere kun tilbyr programvare. Det siste alternativet er billigst, men her må du til gjengjeld selv lære de riktige instruksene for å handle over internett.

Indirekte kostnader

Den indirekte kostnaden som følger kjøp av aksjer kalles ofte "price impact" (engelsk for prispåvirkning). Når du skal handle en aksje vil det som regel være en forskjell i tilbudsprisen, og det budet som ligger på markedet.

La oss si du ønsker å kjøpe 1 000 aksjer i gullgraverselskapet Avocet Mining. Hvis selskapet har en tilbudspris på kr 0,58, og en ordrepris på kr 0,56 finnes det et mellomlegg på kr 0,02.

Her har du i prinsippet to valg. Du kan kjøpe aksjen for den prisen som tilbys, eller du kan gi megleren instruks om å legge inn ordre på 1000 aksjer med 0,56 som pris. Dette kan gå begge veier, og spesielt dersom aksjen begynner å stige. Hvis den går opp til 0,60 vil du ha gått glipp av en inntekt på 0,04 x1000. Dette er hva man referer til som "price impact".

Så hva er det rette valget? Det er ikke godt å vite når man skal kjøpe eller selge en aksje, men det som sikkert skal sies er at man må besitte grundig informasjon og en god porsjon is i magen før man velger å gjennomføre handelen.

Husk skattereglene

Med Stoltenbergs første regjering fulgte den såkalte Soria Moria erklæringen. I denne ble det gjort klart at regjeringen kom til å avskaffe skattefriheten på aksjegevinst. Ettersom aksjegevinster er skattbare, har du også rett til å trekke fra tap. Taper du for eksempel kr 10 000 på aksjeinvesteringene kan du trekke fra dette på den totale skatteregningen.

Husk at du har rett på et eget skjermingsfradrag. Dette er en type frikort som gjelder for aksjer. For å regne ut dette må du inkludere skjermingsgrunnlaget (totale summen betalt for aksjer inkl. avgifter) og deretter multiplisere med skjermingsrenten(fastsettes av staten). Alle gevinster som overgår denne summen er skattepliktige.

I tillegg til skjermingsfradraget har du rett til å trekke fra alle utgifter relatert til aksjeinvesteringen. Ettersom du trenger en PC for å handle aksjer elektronisk har du rett til å trekke fra 28% av kjøpesummen, så fremt du kan sannsynliggjøre at dette er nødvendig for å kunne handle aksjer.

Tips: Hvordan unngå å tape på aksjer.