Kursen på en aksje varier i henhold til tilbud og etterspørsel. I bakgrunnen er det flere mekanismer som regulerer markedet og fastsetter prisene.

Tilbud og etterspørsel

Prisen på aksjer er i daglig endring som følge av markedssituasjonen. Med dette menes det at aksjenes verdi går opp og ned i takt med forskjellene i tilbud og etterspørsel. En forenklet versjon av dette er at prisen vil stige da etterspørselen er høyere enn tilbudet, og vice versa falle i motsatt tilfelle. Når flere velger å selge en aksje i markedet vil det oppstå en konkurranse om å tilby best mulig pris til kjøperne, og dette fører til et fall.

For å forstå hvordan prisingen av aksjer fungerer, burde man sitte med god kunnskap om tilbud og etterspørsel i et makro og mikroperspektiv. Det som ofte gjør nybegynnere forvirret, er forholdet mellom kjøper og selger. Det kan virke selvmotsigende at en kjøper støvsuger markedet for aksjer i de tilfeller hvor andre velger å dumpe alt de eier.

Investorer sitter med sine egne idéer og langsiktige strategier, og derfor er det stor forskjell i hvilke aksjer de velger å kjøpe. For å gjøre ting enda mer komplisert vil også dagens aksjepriser i stor grad påvirkes av makroforhold. Dette betyr endringer i verdensøkonomien med svingninger innen råvarepriser, arbeidsmarkedstall, gjeldsbyrder og rentenivå.

Prissettingen på en aksje

Hovedregelen for aksjer er at de reflekterer hva en investor mener bedriften er verdt til enhver tid. Når du skal regne ut et selskapets verdi må du derfor ta antallet utestående aksjer og multiplisere dette tallet med aksjeprisen. Dette vil gi deg den totale markedsprisen på selskapet, og det investorene mener det er verdt.

Flere andre faktorer bidrar til bestemme kursen på en aksje. En vanlig årsak til at prisene stiger er investorenes forventninger om framtidig inntekt.

Et godt eksempel på dette er den amerikanske bilprodusenten Tesla. Det Californiabaserte selskapet hadde i 2015 kun et mål om å selge 35 000 biler, men ble likevel priset høyere enn kjente produsenter som Honda, Hyundai og Subaru. Dette skyldes at investorene forventer at selskapet skal nå mye høyere salgstall i framtiden, med salg av inntil 500 000 de neste ti årene.

Det viktigste tallet er likevel hvor mye selskapet tjener. Det er viktig å påpeke at dette er forskjellig fra "salgsinntekter". Fortjeneste regnes ut som inntekt minus utgifter, og er dermed profitten selskapet sitter igjen med etter at alle utgifter er fratrukket. Jo høyere fortjeneste et selskap klarer å generere, desto høyere vil aksjeprisen stige.

Andre aspekter

Det er naturligvis ikke kun fortjeneste og framtidig forventet inntekt som påvirker aksjeprisen. Et annet viktig aspekt er sosial og politisk stabilitet i selskapets markeder. Et eksempel på dette er aksjen til Telenor (Ticker:TEL), som fikk hard medfart som følge av anklager om korrupsjon i Russland. Selskapet kjøpte seg inn i det russiske selskapet Vimpelcom, og det Ukrainske selskapet Kyivstar. Medeierne i disse selskapene ble anklaget for alvorlig korrupsjon, som førte til urolighet blant Telenors egne aksjonærer og et fall i aksjeprisen.

En annen viktig faktor er selskapets konkurrenter, og hvorvidt disse vil klare å stjele markedsandel på sikt. Selskaper med høy markedsandel i bransjer med få konkurrenter har en tendens til å bli priset høyere. Eksempler på dette er vann, avløp og strømselskaper som sitter med liten konkurranse. I tillegg er det ikke uvanlig at disse selskapene former partnerskap med hverandre, som igjen har stor påvirkning på aksjeprisene.

Penger å tjene på panikk

Enda aksjeprisen kontrolleres av pris og etterspørsel finnes det også en del sosiale momenter som påvirker prissettingen. I et marked hvor investorer flest frykter en markedskollaps vil ofte de fleste selskaper bli negativt påvirket. Alle løper mot døren med hensikt å sikre seg mot tap. Dette er en flokkmentalitet, og bygger ikke alltid på rasjonelle vurderinger. Det er nettopp i slike situasjoner du kan tjene gode penger som en investor, ved å ha is i magen og evne til å tenke langsiktig.