Eiendomsskatt kommer i både indirekte og direkte former. Ved hjelp av ligningsverdi, takst og kommunevedtak finner man den totale summen som må betales til både stat og kommune.
Kommunene bestemmer
I Norge er det kommunene som inndriver eiendomsskatt, og det er av den grunn ingen direkte nasjonal skatt på bolig. Kommunene kan inndrive maks 7 promille (7 tusendeler) av taksten på boligen, og som regel bruker de markedsverdien for å fastsette denne summen. Den siste tiden har det vært skrevet mye om de forskjellige skattesatsene på eiendom i landet, og hvor mye kommunene tar seg betalt. For eksempel har man kunnet lese at Hamar kommune har 5 promille skatt på eiendom. Oslo innførte i 2016 eiendomsskatt.
Dette har ført til en del misnøye, og krav om en nasjonal konsolidering hvor hele landet får ett system å forholde seg til. Men hvordan regnes egentlig disse skattene ut, og hvem skjermes? Det kan være lurt å begynne med markedsverdien.
Dette er verdien som boligen til enhver tid forventes å kunne oppnå i markedet i en transaksjon mellom kjøper og selger. Basert på denne verdien velger kommunene å fastsette takstverdi på boliger, og fastsetter i tillegg egne skattesoner for å skjerme utkantstrøkene. Boliger som befinner seg i sentrum av byene beskattes som regel hardere enn sammenlignbare boliger i utkantstrøk.
Fradrag og skjerming
De fleste kommuner med eiendomsskatt benytter seg i dag av det som kalles et skjermingsfradrag, hvor en fastsatt sum trekkes fra taksten. Dette systemet er på plass etter ønske om å skjerme de minste og billigste boligene på markedet. Taksten varierer og ligger i kommune et sted mellom 15 og 95% av markedsverdien på boligen.
Tidligere nevnte vi Hamar Kommune, og vil fortsette å bruke denne kommunen som et eksempel.
I Hamar kommune har man et skjermingsfradrag på 220 000 kr, forskjellige skattesoner og en 5 promille eiendomsskatt. La oss ta et eksempel på en bolig med markedsverdi på 3 000 000 kr lokalisert sentralt i Hamar.
Her vil eieren først få et fradrag (3 000 000 - 220 000 = 2 780 000) Deretter kommer en takst på ca. 70% av boligens verdi(avhenger av skattesonen). Dette gir resultatet:
2 780 000 * 0,7 = 1 946 000.
Regner du ut 5 promille av dette får du:
1 946 000 kr * 0,005 (5/1000) = 9 730 kr.
Med en markedsverdi på 3 000 000 kr. kan man her se at utgiften til eiendomsskatt i Hamar er 9 730 kr.
Indirekte utgifter
Eiendomsskatt kommer også indirekte som formueskatt, og spesielt for eldre mennesker. Bolig er noe de fleste nordmenn bruker som både levested og sparebøsse. Etter å ha jobbet i flere tiår vil de fleste ha kunnet betale ned all gjeld på boligen og dermed være gjeldfrie. I Norge må man betale eiendomsskatt dersom formuen overstiger 1 200 000 kr, og totalen av denne er 0,85%. Her går 0,7% til kommunen og 0,15% til staten.
Grunnen til at dette er å regne som indirekte eiendomsskatt er nettopp nordmenns iver etter å plassere pengene i bolig. Dersom du er gjeldfri og boligen din overstiger denne verdien(noe omtrent alle boliger gjør i dag) vil du få et krav om formuesskatt. Da hjelper det ikke at Nordmenns formuer er nedsyltet i eiendom!
Når boliger beskattes på denne måten legges det som kalles ligningsverdien til grunn. Dette er en komplisert matematisk utregning som involverer boligens bruksareal(kjent som P-ROM og BOA), samt byggeår og boligtype. Statistisk Sentralbyrå bestemmer på bakgrunn av sin informasjon en kvadratmeterpris på boligen, og denne brukes for å utregne sluttverdien.