Dersom du jobber ut over normal arbeidstid, har du krav på overtidsbetaling. Her kan du lese om hvordan du kommer frem til hva du tjener ekstra, samt hvordan dette reguleres lovmessig.

Regulert av tariffavtaler og Arbeidsmiljøloven

I Norge har vi noe som heter Arbeidsmiljøloven. Denne regulerer blant annet adgangen til å bruke overtid, samt definerer hva som er vanlig arbeidstid. Antallet timer som inngår i et årsverk (les om årsverk her), er igjen avhengig av hvilket yrke vi snakker om. Mange yrkesretninger har tariffestede avtaler, der også overtidsbetaling inngår.

Arbeidsmiljøloven avgrenser også når det er tillatt å arbeide overtid. I prinsippet skal ordningen ikke brukes som en fast ordning, men bare når det er særlige behov og innenfor en avgrenset tid. En bedrift har for eksempel ikke lov til å bruke overtid som et middel for å produsere i flere timer per arbeidstaker, og dermed unngå å ansette flere personer. En ansatt kan også fritas for overtidsarbeid, ur i fra helsemessige eller sosiale årsaker.

Når har jeg krav på overtidsbetaling?

Jobber du utover normal arbeidstid, skal du ha ekstra betalt. Dette er igjen avhengig av tariffavtaler og om du jobber i det offentlige eller det private næringslivet. Arbeidsmiljøloven avgrenser likevel antallet timer man kan jobbe overtid, og avtalene har ikke adgang til å overskride dette.

Minimumssatsen for overtidsarbeid er 40% av avtalt timelønn. Er du i en jobb der du tilbys overtidsbetaling som er lavere enn dette, bryter faktisk arbeidsgiveren din den norske lovgivningen. Tariffavtaler sørger som regel for at overtidstillegget er høyere enn disse 40 prosentene. I tillegg har man som regel rett til ekstra tillegg for arbeid i helg, på natt eller i helligdager. Disse tilleggene kommer da på toppen av eventuelle overtidstillegg.

Det er også vanlig at den ansatte avspaserer, time mot time, i stedet for å få overtidsbetalt. Praktiseres dette, har den ansatte uansett rett til minimumstillegget på 40%.

Eksempel på utregning av overtidsbetaling

La oss si at du har 200 kr i timelønn. Du har tariffestet overtidsbetaling på 50% av denne. 1 time med overtidsbetaling, blir da vanlig timelønn pluss overtidstillegget. Dette regner du enklest ut slik:

200 kr x 0,50 = 100 kr. Tillegget er altså 100 kr. For hver time overtid, legger du sammen grunnlønna per time (200 kr) og overtidstillegget (100 kr). Timelønna di er da på 300 kr.

Du kan også ta snarveien ved å gange timelønna med 1,50 (150%). Da får du 200 kr x 1,50 = 300 kr.

Jobber 10 timer overtid, er den totale lønna di for disse timene 10 x 300 = 3000 kr – der 1000 kr er det du tjente ekstra.

Foregikk overtidsarbeidet utenfor normal arbeidstid, i en helg eller en helligdag, skal tilleggene for dette legges på toppen av overtidstillegget. Merk deg at du ikke legger til 40% på selve tilleggene for ukurant arbeidstid, men kun på grunnlønna/timelønna.

Dersom du er usikker på hvorfor timelønna multipliseres først med 0,50, kan du lese om prosentregning her.

Sjefen må ofte jobbe mer

Det finnes unntak i Arbeidsmiljøloven når det gjelder overtidsarbeid. En person i en ledende stilling, kan pålegges å jobbe mer enn det loven tilsier. Det kreves i så fall at stillingen blant annet innbefatter større ansvar, har klare lederfunksjoner og at personen kan ta avgjørelser på vegne av selskapet.

Det samme prinsippet kan også gjelde, selv om du ikke har en lederstilling. Kravet er da at stillingen er en såkalt ”særlig uavhengig stilling”. Definisjonen inkluderer at stillingen er overordnet og ansvarsfull, der arbeidstakeren selv kan prioritere oppgavene sine, når de skal utføres, av hvem, osv.

Selv om enkelte stillinger kan være unntatt fra bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, er de likevel begrenset i forhold til sikkerhetsspørsmål og helsemessige vurderinger.