Når man snakker om nasjonal økonomi er ord som inflasjon, hyperinflasjon og deflasjon flittig brukt. Disse tre begrepene brukes alle for å omtale hvordan økonomien til et land eller en valuta utvikler seg over tid.
Inflasjon er det vanligste uttrykket, og betyr rett og slett at penger faller i verdi. Det betyr at man får mindre varer for like mye penger, og forbrukere merker dette enkelt ved å se på at priser på matvarer eller andre varer jevnlig stiger i pris. For eksempel ser man fort tegn på inflasjonen dersom man sammenligner prisene på matvarer i dag med prisene for de samme varene for ti år siden. Inflasjon er helt normalt, og så lenge det ikke er altfor stor økning er det faktisk helt sunt for landsøkonomien.
Hvordan måles inflasjon?
Man måler inflasjon via SSB sin konsumprisindeks (KPI) som jevnlig måler prisutviklingen på varer og tjenester som vanlige husholdninger etterspør. Det inkluderer stort sett alle matvarer, samt transport, bensin, varer til bolig som møbler og hvitevarer, og klær. Inflasjonen oppgis prosentvis, og en typisk inflasjon ligger som regel på rundt 2 %, men har tidligere vært så mye som 20 %.
Negativ inflasjon kalles deflasjon, og betyr at pengene blir verdt mer enn året i forveien. Ved første øyekast høres dette kanskje bra ut, men realiteten er at deflasjon som regel først kommer når det nasjonale markedet må senke lønninger og si opp ansatte. Deflasjon skjer som regel når økonomien i et land går dårlig, og et nært eksempel er hvordan dollaren sank i verdi under Finanskrisen som startet i 2010. Da fikk man altså kjøpe mer med de pengene man allerede eide, men nesten alle amerikanere tjente mindre enn før, så i realiteten ble livet dyrere for dem.
Ekstrem inflasjon
Dersom en inflasjon går helt ut av kontroll brukes uttrykket hyperinflasjon. Det er ingen fast definisjon på hvor høy inflasjonen må være før det regnes som en hyperinflasjon, men mange går ut ifra en månedlig inflasjon på minst 50 % regnes som en hyperinflasjon.
Når en valuta utsettes for en hyperinflasjon må som regel landet ta i bruk en ny valuta, eller forandre verdien på den allerede eksisterende valutaen. Dette er fordi det er mest fornuftig å ha en valuta hvor du ikke trenger å bruke millioner eller milliarder av enheter for å kjøpe et brød.
Hyperinflasjon er utelukkende en dårlig ting for et lands økonomi, og fører ofte til at folk ikke har råd til å kjøpe mat, klær eller andre helt nødvendige ting. De eneste som egentlig har god råd under en hyperinflasjon er bønder og andre som kan levere mat til de nye og ekstreme prisene.
Et godt eksempel på hyperinflasjon var i Tyskland på 1920-tallet, etter nederlag i første verdenskrig. I 1922 begynte hyperinflasjonen hvor den høyeste valøren på en papirseddel var 50 000 mark. I løpet av 1923 steg den høyeste seddelvaløren til hele 100 000 000 000 000 mark, og på det verste fordoblet prisene seg annenhver dag. Dette første til at ingen hadde råd til å kjøpe noe, og mange slet med å få tak i nok penger til å kjøpe mat. Som et resultat flyktet mange vekk fra landet, eller levde i ekstrem fattigdom.
