Banker og finansieringsselskaper oppgir gjerne både nominell og effektiv rente når de reklamerer for sine produkter. Det er viktig å lære seg forskjellen på disse to begrepene.
Det er ikke nødvendigvis noe negativt å låne penger, spesielt dersom lånet går til investeringer i noe man trenger. De færreste har for eksempel tid eller økonomi til å spare opp de summene som kreves for å kjøpe seg bolig eller bil. Kostnaden ved slike lån er da som regel verdt det, fordi lånet løser viktige behov der og da. Mindre lån, som forbrukslån og kreditter, er gjerne dyrere. Dette skyldes for det meste at det ikke kreves noen sikkerhet for slike lån, samt at summene er mye lavere. Felles for alle lån er at totalkostnadene ikke bare beregnes ut i fra de nominelle rentene.
De tre vanligste kostnadene
Renter - kan ses på som en betaling på tre forskjellige plan:
- Godtgjørelse for å låne bort pengene.
- Kompensasjon for den risikoen utlåneren tar - ikke alle evner å betale tilbake lånene sine.
- Kompensasjon for inflasjon - kr 100 i dag lar deg normalt kjøpe mindre enn kr 100 om et år. Denne forskjellen er et tap for utlåner såfremt rentene ikke er minst like høye som inflasjonen.
Etableringsgebyr - betaling for arbeidet med å utstede lånet.
Termingebyr - betaling for arbeidet med å fakturere og motta delbetalinger for lånet (normalt månedlig).
Forskjellen på nominell og effektiv rente
Nominell rente er den årlige renten på lånet, minus alle gebyrer du må betale. For eksempel kan et forbrukslån ha en rente på 8%. Låner du kr 10 000, som tilbakebetales i løpet av et år, er de nominelle rentekostnadene 8% av lånesummen, som da blir kr 800.
Effektiv rente er den nominelle renten pluss alle gebyrkostnader. Holder vi oss til samme eksempel som ovenfor, og etableringsgebyret er kr 900, legger vi til denne summen i kostnadene. I tillegg legger vi til summen av alle termingebyr. Dersom disse er kr 50 per månedlig innbetaling, blir summen av termingebyrene kr 50 X 12 måneder = kr 600. Totalt er da gebyrkostnadene kr 900 + kr 600 = kr 1 500. Gebyrkostnader sammen med rentekostnader er da kr 1 500 + kr 800 = kr 2 300. Det betyr at vi betaler tilbake kr 12 300 for å låne kr 10 000 i et år. For å finne den effektive renteprosenten, deler vi totalkostnadene på lånesummen og får kr 2 300 / kr 10 000 = 0,23, som er 23%.
Hvorfor små lån er dyrest
I eksempelet ser det ut til at vi har et dyrt lån, blant annet fordi lånesummen er lav og den effektive renten dras opp av den korte lånetiden. Prosentsatsen er høy, mens det reelle innhogget i lommeboka ikke blir all verden. Dette ser vi når vi sammenligner med for eksempel et boliglån med (langt lavere) 3% nominell årlig rente. Er lånet her på 2 millioner, blir den nominelle rentekostnaden alene kr 60 000, mens gebyrene blir ganske ubetydelige.
Små lånesummer er først og fremst dyrere fordi kostnadene (og risikoen) for bankene er prosentvis mye høyere. Hadde de lånt ut kr 10 000 til samme rente som for boliglån, ville de sannsynligvis tapt store summer. Over 1 år ville de da ”tjent” kr 300 i renter i vårt eksempel, noe som neppe er særlig høyere enn inflasjonen, og garantert ikke nok til å dekke lønnskostnadene til den som administrerer lånet.