Når man leter etter gode betingelser for diverse lån eller kreditter, dukker det opp begreper som kan være noe ukjente. Kredittsjekk, kredittverdighet og kredittscore er av denne typen ord. Kanskje du ikke har tenkt over hva dette kan si for deg?

Kredittsjekk, kredittscore og kredittverdighet

Dette er forskjellige begreper, som går hånd i hånd når du for eksempel søker om et lån. I betingelsene for lånet står det ofte, at renten settes individuelt etter en kredittsjekk, avhengig av din kredittscore eller kredittverdighet. Hva betyr det egentlig?

Forklaringen er egentlig ganske enkel. Når du søker om et lån sjekker banken dine økonomiske opplysninger hos et kredittopplysningsselskap (en kredittsjekk). I retur får banken et tall (en kredittscore), som forteller om det er en risiko eller ikke, å gi deg lån. Kredittscoren forteller banken om du kan betale tilbake lånet eller ikke, altså om du er kredittverdig.

Grovt forklart kan man si, at begrepene omhandler nesten nøyaktig det samme, å gi banken et svar på om du bør få lånet eller ikke. Kredittverdig og kredittsjekk er greit å forstå seg på. Det stiller seg litt annerledes med kredittscore. I en kredittscore ligger mange forskjellige faktorer innbakt.

Kredittscore – statistiske tall

Å bestemme din kredittscore gjøres av et dataprogram. Her puttes alle dine opplysninger inn i en standardisert algoritme, som regner ut et sluttall. Det finnes flere forskjellige programmer av denne typen, og derfor kan en oppleve at tallene kan være forskjellig fra bank til bank.

Algoritmene (utregningen) av kredittscore kan altså variere i hvordan tallene kommer ut. Det benyttes skalaer for eksempel fra 1-100 og 300-800. Felles for alle utregningene er det viktigste, og det er om tallet gjør slik at du havner i grønn eller rød sone. Grønn sone gir deg tilsagn på lån, mens rød sone tilsier at du ikke bør få lån.
Utregningene er også basert på statistiske modeller. Det vil si at når du blir sjekket, blir du også sammenlignet med statistiske tall. Disse modellene sammenligner deg opp mot andre, som har tilsvarende situasjon. Det er altså mange faktorer som spiller inn når en kredittscore bestemmes, og noen av disse kan du faktisk påvirke selv.

Faktorene i bestemmelsen av en kredittscore

Det er altså, som tidligere sagt, flere faktorer som spiller inn på din kredittscore. Hvor stor andel hver enkelt faktor har i de forskjellige utregningene kan variere, men de er for det meste veldig like. La oss ta en titt på en slik utregning.

• 35% er betalingshistorikken din. Her ser man blant annet på om du har en tendens til sene betalinger, og hvor mye over betalingsfristen du har vært
• 30% inneholder din nåværende gjeld og innestående penger på konto.
• 15% er lengden på din økonomiske historikk. Hvor lenge du har hatt bankkontoer og om disse er aktive
• 10% er satt av til å sjekke hvilke kreditter du benytter, som for eksempel kredittkort
• 10% gjelder hvor lenge siden du søkte kredittkort eller tidligere kredittsjekker, samt endringer i positiv retning i forhold til tidligere kreditthistorie.

Til tross for at dette kan se ut som mye informasjon, legges det inn enda mer om deg, som bestemmer din kredittscore. I tillegg til faktorene ovenfor sjekkes det om du har hatt samme arbeidsgiver over lengre tid, om du har betalingsanmerkninger, om du flytter ofte og hvor lenge du har bodd i Norge.

Du kan endre kredittscoren din

En kredittscore er ikke statisk, og endrer seg med din økonomiske situasjon. I tillegg er det mulig å få slettet gammel og negativ økonomisk historie, som gamle betalingsanmerkninger (som av en eller annen grunn ikke er slettet automatisk).

Sliter du med å oppnå en kredittscore, som gir tilsagn på lån eller kreditter, bør du prioritere å rette opp i dette.