Nordmenn har totalt sett mye gjeld. Det er alt fra kreditter og forbrukslån til store banklån. I manges tilfelle handler det om mange tusener per måned. Det ligger god økonomi i å bli gjeldfri så raskt som mulig. Det du trenger er en god organisering av nedbetalingen.
Betaling av gjeld
Det varierer på hvilken gjeld den jevne normal sitter med. Det «normale» er ofte boliglån og billån. Andre har i tillegg gjeld på kredittkort eller annet. Samtidig er det ganske mange som har det vi kaller smågjeld. Det kan være små kreditter hos online butikker eller annet.
Å betale gjeld koster, i form av gjeldsrenter. Bolig og billån er for tiden gunstige i Norge, mens for eksempel forbrukslån kommer med atskillig mer renter.
Mange ser på gjelden som en naturlig del av privatøkonomien, men det trenger den ikke være. Det er faktisk et valg du tar. Lager man en god plan for privatøkonomien kan man betale ned gjelden raskere enn man hadde antatt. Betalingsplaner trenger ikke følges til punkt og prikke.
Renteutgifter
Alle lån og kreditter koster deg ekstra penger, i form av renteutgifter. Disse utgiftene varierer, alt etter type lån, men det betyr ikke at du trenger betale så mye som betalingsplanen tilsier.
Vil du bli gjeldfri raskere, må du se på hvilke lån som er dyrest, altså som har de høyeste renteutgiftene. Her må du huske å ta med alle lån og kreditter, også småsummer.
Sett opp en liste for deg selv. Ta med type lån/kreditt, og hvor mye du betaler pr måned i forhold til betalingsplanen du har. Når listen er satt opp ser den kanskje slik ut:
- Boliglån pr mnd 12 000 kr
- Billån 3000 kr
- Kredittkort (benyttet kreditt 20 000) minstebeløp 500 kr
- Forbrukslån på 5 000, pr mnd 300 kr
- Studielån 200 000, pr mnd 1500 kr pr mnd
Boliglånet og studielånet vil rentemessig være de billigste lånene dine. Disse lar man ligge i første omgang. Da sitter man igjen med billånet, kredittkort og forbrukslånet. Utfra rentene vil det lønne seg å bli kvitt forbrukslånet og kredittkortgjelden først.
Raskere gjeldfri
Når du har satt opp prioriteringslisten må du se på hvor mye du kan klare å betale ned ekstra på lånen. Har du en økonomisk buffer vil det lønne seg stort å betale inn all kredittgjeld og forbrukslån. Det vil i praksis si at du betaler inn kr 25 000. Pengene har du kanskje ikke pr i dag, men dette må være målet. Forbrukslånet vil du klare betale ned raskt.
Når disse lånene er nedbetalt vil du ha spart ganske mye pr år fremover. Det er disse pengene du da skal bruke til å betale inn ekstra på de andre lånene.
Betale boliglånet og billånet ned raskere
Billånet er normalt dyrere enn et boliglån, og derfor kan det være gunstig å prioritere å betale ned dette så raskt som mulig. Her kan du betale inn ekstra med pengene du tidligere betalte kredittkort – og forbruksgjeld med. (Har du muligheten vil det selvsagt lønne seg å betale inn litt ekstra på boliglånet også, selv om rentene her er lave for tiden.)
Ved å betale inn ekstra på billånet vil lånetiden forkortes, og dermed vil renteutgiftene dine totalt sett bli atskillig lavere på billånet.
Hva så med boliglånet og studielånet? Er dette nå de eneste lånene du sitter med blir det en vurdering i forhold til økonomi og renter. Hvilket av disse lånene koster deg mest? Altså samme runde som en gjorde tidligere.
Ser en på alt under ett er formelen for å bli gjeldfri raskere enkel. Betal ned så mye du kan av de dyre lånene. Deretter går du løs på de mindre dyre lånene.