Halv skatt i desember gir deg noen ekstra kroner i lommeboka før julehandelen setter inn. Mange ser derfor frem til og trenger disse pengene. Men hva er bakgrunnen for ordningen, og er den lenger hensiktsmessig?

Utbetaling i november i stedet?

Etter reglene har du krav på å få fordelen av den halve skatten i desember. Noen bedrifter betaler disse pengene allerede i november, men dette er ikke tillatt. Du skal ha pengene utbetalt i desember. Årsaken til at enkelte bedrifter forhåndsbetaler disse pengene i november er at ordinær lønnsutbetaling vanligvis foretas i slutten av måneden. Løsningen kan være å endre lønningsdatoen i desember slik at utbetalingen kommer tidligere.

Ingen gavepakke

Det er ikke slik at du som arbeidstaker betaler mindre i skatt på grunn av det halve skattetrekket i desember. Skatten er i stedet fordelt over årets resterende måneder, det vil si over 10 måneder og to uker utenom den vanlige ferieavviklingen og de to ukene i desember.

Det kan være greit å ha ekstra penger i julestria, til å kjøre dyre julegaver og holde tradisjonene ved like, men myndighetene har altså for sin del sørget for at de får sitt, både i form av skatt og renter. Det er derfor ikke ekstra penger du får før jul, men en ordning som ”forløser” pengene først i desember, penger som du ellers ville fått fordelt jevnt gjennom året.

Dersom du på grunn av lønnsforhøyelse eller andre forhold vet at du ikke har betalt nok skatt, står du fritt til å betale full skatt også i desember.

Historisk ordning

Ordningen med halvt skattetrekk i desember stammer fra 1950-tallet. Spørsmålet er derfor om det har samme effekt og hensiktsmessighet i vår tid. Følelsen av å få noen ekstra og velkomne kroner i julestria kan antakelig føre til protester dersom ordningen skulle opphøre, men egentlig er den en tvungen spareordning og etter fleres oppfatninger et uttrykk for en formyndersk holdning fra myndighetenes side.

Kritiske røster

Etter manges mening er forskriften om halv skatt i desember derfor ikke bare unødvendig, men gir en falsk opplevelse av at ordningen er en rettighet som gir mer penger i lommeboka enn det faktisk gjør.

Kritikken mot ordningen er blant annet basert på at folk får en opplevelse av at Staten gir dem en gavepakke som de har rett på, at den følgelig er en rettighet arbeidstakeren har krav på, men som dypest sett tilslører det faktiske skattetrykket. Du får ikke mindre skatt totalt sett. Skatten burde følgelig etter kritikernes mening i stedet fordeles over hele året.

Bakgrunnen for ordningen

Bakgrunnen for det halve skattetrekket i desember var at Staten mente at det var nødvendig å hjelpe innbyggerne til å budsjettere og planlegge sitt pengeforbruk. Ved å holde tilbake penger gjennom resten av året, skulle vi få mer å rutte med på slutten av året. Det er denne holdningen som enkelte har kalt ”tullete”.

Det er ikke til å legge skjul på at vi etter hvert har fått et overforbruk i forbindelse med julen som det kan stilles spørsmål ved er heldig, sett både fra et privat – og samfunnsøkonomisk perspektiv. Er det da riktig å opprettholde en ordning som bidrar til at kjøpepresset blir desto sterkere?

At ordningen er lovpålagt er kanskje den viktigste innvendingen. Dersom arbeidstakere ønsker en jevn fordeling av skattetrekk gjennom hele året, burde de kunne få til dette etter avtale med arbeidsgiver.

Forskriften

Les også Skatteforskriften som gjelder for halv skatt i desember (§ 5.7.2).
Oppsummert tilsier denne at skattepliktige med månedslønn (også uførestønad og rehabilitetspenger), kan ha fritak for forskuddstrekk for lønnsutbetalinger for første halvdel av desember måned.

Dersom lønnen i desember ikke har betalingsforfall før neste inntektsår, gjelder fritaket lønn eller godtgjørelse som ble tjent inn i november i stedet.

Arbeidstaker med time-, dag- eller ukelønn er fritatt for forskuddstrekk i lønn eller godtgjørelse for den siste kalender- eller lønnsuken som løper ut i november og for den første i desember.

Les også: Tips til mindre skatt