Renter er hva du betaler for å ”leie” penger, med andre ord hva det koster å låne penger. Renten beregnes som en fast brøk av lånet og uttrykkes som prosent av totalsummen.

Renter og rentesrente

Låner du 100 000 kroner og den årlige renten er 9 %, betaler du (100 000 kroner x 0,9) = 9 000 kroner i renter.

Etter et år har du i eksempelet over lånt 100 000 kroner + renter på 9 000 kroner. Du skylder dermed nå 109 000 kroner. Også av dette beløpet må du betale renter, med andre ord ikke bare av 100 000 kroner, men av 109 000 kroner. Dette er rentesrente.

Opprinnelig lånebeløp, 100 000 kroner + rentekostnader, 9 %, 9 000 kroner + (9 000 kroner x 9 % (0,09), 810 kroner = 109 810 kroner. Glem ikke månedlige gebyrer som kommer på toppen av denne summen igjen.

Bankene bruker en egen formel for å finne ut hva det totale beløpet blir i løpet av hele nedbetalingstiden slik at renter og rentesrente legges inn i de faste terminbeløpene.

Renter og rentesrente på sparepenger

Oppretter du en sparekonto og setter inn 100 000 kroner, får du renter av disse pengene.

Nordmenn hadde i snitt ca 385 000 kroner i bankinnskudd i 2014. Renten på innskudd varierer fra 0,2 % rente til 1,6 % rente. Under forutsetning av at du ikke tar ut pengene i løpet av et år, vil du opparbeide deg mer penger enn du satte inn. På samme måte som ved et låneopptak, men med motsatt fortegn, får du nå rentesrente på de pengene som utgjør differansen på det du satte inn og det beløpet du har opparbeidet deg.

Dersom du har det samme beløpet i banken som den gjennomsnittlige nordmannen, 385 000 kroner, og du får 1,5 % rente på dette beløpet, vil du i løpet av et år ha stående inne (385 000 kroner + 5 775 kroner) = 390 775 kroner. Du har nå 5 775 kroner mer enn du satte inn. Du har økt avkastningen med 5 775 kroner som er ”belønningen” i form av renter.

Også på rentebeløpet, 5 775 kroner, renter av det opprinnelige innskuddet, får du 1,5 % rente. Dette utgjør 86,625 kroner. Disse pengene er rentesrente fordi det er avkastning av rentene du har opparbeidet, ikke av det originale innskuddet. Rentesrente blir lagt til på toppen av originalbeløpet og rentene av denne summen (385 000 + 5 775 + 86,625) = 390 861,625 kroner.

Hvert år øker pengene dine ut fra de samme prinsippene.

Sparing i form av ulike bankprodukter

Bankene tilbyr ulike spareprodukter i form av bl a høyrentekonto, kapitalkonto, honnørkonto og plasseringskonto. Men renten banken gir deg på innskudd er imidlertid svært lav i forhold til hva du må betale når du selv tar opp et lån fra den samme banken.

Det kan derfor være verd å sjekke andre muligheter dersom du ønsker avkastning på pengene dine. Mange andre spareformer gir høyere avkastning i form av renter og rentesrente enn hva bankene kan tilby. Nordmenn er for lite flinke til å sjekke om de kan få bedre betingelser gjennom andre spareformer, og godtar i for stor grad at de så å si ikke får noe igjen når de setter penger i banken.

Inflasjonen spiser også i praksis av de pengene du har stående i banken. Dermed taper du litt for hvert år, fordi pengene dine er mindre verd.

Særlig de som begynner å få en større formue, bør vurdere å sette pengene i for eksempel aksjefond eller aksjer i stedet for å ha pengene stående på en fast konto. Av gammel vane er det lett å fortsette i samme bank år etter år. Mye kan hentes gjennom en omplassering av midlene.

Fordelen med å sette pengene i banken, er selvsagt at du løper minimalt med risiko. Men ønsker du avkastning i form av høyere renter og overskudd, bør du vurdere å investere noen av pengene i andre former for sparing.

Les også: Slik lager du et enkelt budsjett