Det er ikke bare leger som kan smykke seg med tittelen doktor. Du kan faktisk oppnå en doktorgrad knyttet til de fleste fagområder, både i større og mindre emner. En doktorgrad blir sett på som den høyeste typen av utdannelse, men hva vil det egentlig si å ha en doktorgrad?
Hva er en doktorgrad
Dersom man ser på opphavet til ordet doktor må man ta til latin og ordet docere, som betyr å undervise. Ordet har så blitt forkortet fra det komplette uttrykket licentia docendi, som rett og slett betyr at du har fordypet deg så mye i et emne at du nå har lisens til å undervise i faget. Historisk sett ga dette deg muligheten til å forelese på universitetsnivå.
Å kunne kalle seg doktor er en av de gjeveste titlene man kan smykke seg med i Norge. Det er selve betegnelsen på den absolutt høyeste akademiske utdannelse man kan ha. Det er likevel stor variasjon mellom de ulike doktorgradene man kan oppnå. Det skilles mellom ulike institusjoner, land og også når doktorgraden ble tatt.
Doktorgrad også omtalt som Ph.d. og dr.philos.
I henhold til Bologna-reformen som ble iverksatt i 2003 ble det også i Norge innført en ny variant av den klassiske filosofiske doktorgraden. I Norge har vi nå to ulike doktorgrader, omtalt som philosophiae doctor, kanskje mer kjent som forkortelsen Ph.d. og doctor philosophiae, forkortet til dr.philos.
Forskjellen på disse to ligger i hvordan man har oppnådd selve doktorgraden. Ph.d. graden er en mer organisert måte å oppnå tittelen doktor, sammenlignet med dr.philos. graden som tildeles personer som ikke deltar i et organisert program.
En annen ting som skiller de to gradene fra hverandre er at Ph.d. som oftest oppnås etter en tidsperiode på tre år, selv om det ikke er uvanlig å bruke lengre tid, mens dr.philos. ikke har noen tidsmessig begrensning.
Hvordan tar man en doktorgrad
Historisk sett ble en klassisk doktorgrad tildelt en person som muntlig forsvarte og presenterte doktoravhandlingen sin i en disputas. En disputas er en offentlig debatt foran et panel av opponenter som stiller spørsmål og utfordrer arbeidet til den som ønsker å oppnå doktorgrad i temaet.
Før disputasen måtte man gjennomføre nøye studier og forskningsarbeid rundt et avgrenset tema eller fag og så skrive en avhandling om hva man hadde kommet frem til. Denne måten å oppnå doktorgrad på refereres til som den tyske metoden. I våre dager er det vanligere å benytte seg av den amerikanske metoden som ikke alltid innebærer at man må disputere oppgaven sin.
Man kan også oppnå doktorgradkompetanse i et fag eller emne uten å gjennomføre en formalisert og organisert doktorgrad. I stedet publiserer man forskningsarbeid og vitenskapelige artikler (les om den vitenskapelige metode) eller bøker som siden blir vurdert og validert av minst to forskere innen samme fagfelt. Man oppnår slik samme kompetanse som en person med formell doktorgrad. Den korrekte tittelen for mennesker som oppnår en slik kompetanse utenfor de offisielle formene er at de kan bedømmes som doktorgradskompetente.
Det finnes også en mulighet til å oppnå det som kalles et æresdoktorat, en doktorgrad tildelt en person uten verken avhandling, forskningsarbeid eller disputas. Denne tittelen omtales også etter sitt latinske navn honoris causa. Disse menneskene har vanligvis på en eller annen måte fremvist en betydningsfull innsats til fordel for vitenskapen.
Hva gjør man med en doktorgrad
Du har studert lenge og hardt, tatt deg gjennom en treårig bachelor, en toårig master etterfulgt av tre eller flere år med doktorgradsarbeid. Hva kan man så gjøre når man har oppnådd sin doktorgrad? For mange er det et symbol på kompetanse og som tidligere nevnt, en lisens til å undervise. Man kan forelese på universiteter, gi ekspertmeninger om temaet eller starte en karriere som forsker.
Les også: Hva er en Mastergrad og Hva er en Bachelorgrad.
