Hva er sammenhengen mellom en hypotese og en teori? I vitenskapen bruker vi hypoteser til å teste ut om noe spesifikt er sant eller usant. Etter hvert som vi får mer kunnskap, får vi som regel også nye spørsmål, og kanskje utvikler vi en teori. Her forklarer vi hvordan dette henger sammen.
En hypotese er noe vi tror stemmer
I følge det Store norske leksikon er en hypotese en gjetning eller en forklaring på noe som virker å være rimelig ut i fra hva man allerede vet, og som man forsøker å enten bekrefte eller avkrefte. For eksempel er det en hypotese å tro at Kari er best i klassen i matematikk, basert på at Kari alltid gjør det bra på matteprøver. Denne hypotesen kan vi teste gjennom nettopp matteprøver, og dermed få den bekreftet eller avkreftet.
Hvordan utvikles en hypotese?
I vitenskapelig sammenheng er det gjennom denne metoden vi finner ut av hvordan verden og naturen virker. Tenk på hvordan vi behandler sykdommer. Det at virus forårsaker infeksjoner, var ikke noe man visste om vi går langt nok bak i tid. Men, på et tidspunkt begynte noen å se sammenhengen mellom det å komme i kontakt med for eksempel syke dyr, og hvordan dette forårsaket sykdommer i mennesker. Ut i fra det, stilte man seg en hypotese om at noe blir overført fra et sykt dyr til et sykt menneske.
Den første vaksinen mot virus, kom ikke i form av en sprøyte. Den kom sannsynligvis ved at gårdbrukere påførte seg selv og andre blod fra syke dyr, og dermed ble smittet. Etter å ha kjempet seg gjennom sykdommen, oppnådde man immunitet mot viruset. Hvorfor og hvordan dette skjedde, var imidlertid fortsatt uklart.
Fra hypoteser til teori
Senere fikk man mer kunnskap om bakterier og virus, nettopp gjennom det å stille hypoteser. For eksempel ”Det er ”noe” som gjør oss syke, og som kan overføres fra en syk person til en annen”. Slik tenkning førte til at blant annet mikroskopet ble utviklet, og deretter kunne man endelig se hva dette ”noe” var. Det igjen har ført til at vi hele tiden stiller nye spørsmål (hypoteser). ”Finnes det forskjellige bakterier og virus?”. ”Forårsaker forskjellige bakterier og virus, forskjellige sykdommer?”.
Igjen kan man teste om spørsmålet kan avkreftes eller bekreftes.
Etter hvert som man får en mer og mer helhetlig forståelse av hvordan forskjellige bakterier og virus virker på mennesker og dyr, utvikles det en teori. Teorien forklarer alle de svarene man fikk fra alle testene gjennom det å stille hypoteser. Den moderne teorien om bakterier, inkluderer i dag også hvordan de forskjellige infeksjoner kan behandles. Og det vi velger som behandlingsmiddel, er også blitt testet på samme måte.
Når det gjelder vitenskap, bruker vi ordet teori ganske annerledes enn det vi ofte gjør i dagligtale. Mange teorier regnes som fakta, fordi de er sprunget ut fra tusenvis av tester som bekrefter at teorien er temmelig korrekt.
En hypotese er et verktøy
Hypoteser er derfor et veldig nyttig verktøy når vi skal finne ut av ting. Spørsmålene er som basert på det vi allerede er temmelig sikre på, og med nye tester øker vi da kunnskapen vår.
I vitenskapen snakker man ofte om den såkalte null-hypotesen. Når vi vil teste om en antakelse er riktig, prøver vi alltid å teste også om den kan være usann. Hypotesen ”Kari er best i klassen i matematikk”, har da nullhypotesen ”Kari er ikke best i klassen i matematikk” som sitt motstykke. Begge hypotesene kan altså ikke være sanne.
Dersom det viser seg, gjennom testing, at Kari ikke er best i matematikk, sier man at null-hypotesen er sann, mens hypotesen er usann. Da kan vi gå videre med nye spørsmål, for å finne ut hvem som kan mest matematikk.
