Når du har funnet din fagretning og har bestått en bachelorgrad kan du velge å bygge på med en mastergrad. Dette bidrar til å gi deg mer tyngde når du søker jobb og gir deg dessuten en enda bedre innsikt og fordypning i din valgte studieretning. Men hva er egentlig en mastergrad og hvordan kan du ta en?
Hva er en mastergrad
Det er nærliggende å lese seg til at en mastergrad slekter nært til ordet mester, som ofte brukes til å henvise til noen som mestrer jobben sin med stor dyktighet. En mastergrad er definisjonen på en høyere utdannelse og regnes også som det andre nivået av en universitetsutdannelse.
Mastergrader finnes i de fleste fagområder og utdeles både av universiteter og høgskoler. Du må ha tatt en bachelorgrad før du kan ta master, og på samme måte må du også bestå en master før du kan ta en doktorgrad. Vanligvis går en mastergrad over to år, der du oppnår 120 studiepoeng som legges til de 120 du allerede har fra bachelorutdannelsen. Totalt skal du etter bestått master dermed sitte tilbake med 300 studiepoeng.
For mange arbeidsgivere er en mastergrad et minstekrav for ansettelse, eller i alle fall et filter for å finne de beste kandidatene.
Hvordan kan du ta en mastergrad
Som sagt må du allerede ha tatt og bestått en bachelorgrad for å kunne ta en mastergrad. Det er også en forutsetning av bacheloren er relatert til det faget du ønsker å ta master i. Det finnes mastergrader som kan bygges på flere ulike bachelorgrader, dersom variasjonen innenfor fagene ikke spriker for mye.
I noen tilfeller må man kanskje ta enkeltstående fag for å komplettere den bacheloren man allerede har. Dette er en god løsning, fordi man slik slippe å måtte ta en helt ny bachelor.
En mastergrad kan være basert på at man deltar i forelesninger og konferanser og siden tar en eksamen basert på de valgte temaene. Noen mastergrader er derimot i sin helhet basert på en oppgave som skrives om et valgt emne. En tredje variant er en kombinasjon av disse to, at man både deltar i forelesninger og skriver masteroppgave.
Endringer i titlene
Etter Bologna-reformen i 2003 ble det gjort en rekke endringer for å samkjøre europeiske studieretninger. Takket være et felles system for studiepoeng og karakterer er det nå mye enklere å sammenligne kandidater fra ulike land, både når det kommer til inntak til universiteter for høyere utdanning og for arbeidsgivere som leter etter nye ansatte. Det gjorde det selvfølgelig mye enklere å få validert utdannelser tatt i utlandet, noe som igjen fører til at flere velger å studere utenlands. Erfaring fra utlandet er i de aller fleste arbeidsgiveres øyne en veldig positiv ting å skilte med på CV'en (les også om hvordan du skriver en god CV).
Endringene førte også til at de gamle benevnelsene for titler og grader ble endret. For eksempel ble cand.mag og det som tidligere ble kalt høgskoleingeniør døpt om til bachelor, og master ble den nye benevnelsen for hovedfag og sivilingeniørgrad, som for eksempel cand.philol og cand.scient.
Master i utlandet
Du kan også velge å ta en master i utlandet. På utenlandske universiteter deles mastergradene gjerne opp i Master of Philosophy (Mphil), Master of Arts (MA) og Master of Science (Msc). Det er alltid viktig at man er sikker på at den mastergraden man tar har validitet i Norge. Det er takket være Bologna-reformen heller sjelden at dette skjer innenfor Europa, men man børe sjekke ekstra grundig dersom man søker seg inn på et universitet i andre verdensdeler.
Det finnes også programmer som lar deg ta halve mastergraden i Norge og den andre halvdelen i et annet land. Slike utvekslingsprogrammer er ikke bare tryggere valg, de er også med på å gi deg et godt nettverk på begge universitetene. Dette kan være gull verdt dersom du for eksempel ønsker å søke jobb i utvekslingslandet etter fullført utdannelse.