Noen ganger kan vi dele enkelte ord og uttrykk i flere ledd. Andre ganger skal de skrives sammen. I noen tilfeller er det valgfritt om vi bruker særskriving eller samskriving. Hvordan bruker vi sammensatte ord riktig?
Særskriving og orddeling
Forskjellen på særskriving og orddeling er at det første omhandler ord på samme linje, mens orddeling betegner ord som blir delt over en linje. Orddeling gjelder både særskriving og sammensatte ord som deles ved hjelp av bindestrek på slutten av ei linje. En særskrivingsfeil er ikke det samme som en orddelingsfeil. Særskrivingsfeil er når du deler ord eller begrep som egentlig er sammensatte ord.
Eksempel:
”Tyve gods”. Dette er et eksempel på et sammensatt ord som skal trekkes sammen: ”Tyvegods”. Det samme gjelder ”vogn tog”. Riktig skrivemåte er: ”Vogntog”.
Noen ord er avhengige av sammenhengen for å avgjøre om de skal skrives som to separate ord, eller dras sammen. Som for eksempel ”ifølge”. Når vi i stedet skriver ”i følge”, betyr det at vi går sammen med noen. Mens ”ifølge” i ett ord betyr at noe er i samsvar med, i henhold til.
Dersom du deler et ord over to linjer som egentlig er et særskrivingsord, gjør du en orddelingsfeil. Skal du dele et særskrivingsord, må du bruke bindestrek mellom for at det skal bli riktig orddeling.
Enten du skriver ”Sol oppgang” i to ord på samme linje (særskrivingsfeil) eller deler ”sol” og ”oppgang” når ordet går over to linjer (orddelingsfeil), er det altså ifølge reglene ikke riktig skrivemåte. Det skal være henholdsvis ”soloppgang” og ”sol-oppgang”. Dersom vi i tillegg deler ordet over to linjer som ”soln-edgang” blir det ”ekstra” feil.
Les også: Hvordan skrive en god historie.
Hvorfor er det så mye feilskriving?
Noen har undersøkt om det er engelsk som kan være årsaken til at vi i større grad skriver sammensatte ord i to ord. Dette er en hypotese som ikke er blitt bekreftet. Årsaken er at elever skriver slike feil selv om de ennå ikke har begynt å lære engelsk.
En annen teori som er fremsatt, er at de tekstbehandlingsprogrammene vi benytter, ikke tar høyde for riktig orddeling.
Andre eksempler på feil skrivemåte:
Hoste saft. Spise stue. Liv vest. Stor spiser. Inn vandrere. Konge reker. Hånd lagde votter. Tunfisk biter i olje.
Særskriving i reklame
I reklametekster, særlig i overskrifter og ved markedsføring av navn på bedrifter og organisasjoner, forekommer ofte særskriving selv om det etter språkreglene skulle vært samskriving. I tillegg skrives begge ordene med stor bokstav. Argumentasjonen er at det estetisk ser bedre ut.
Lytt deg frem til riktig skrivemåte
Om du lurer på om du skal bruke sammensatte ord eller særskriving, kan du lese ordene høyt for deg selv. Når det er et sammensatt ord, får du trykk på første ledd, mens det andre følger på som en hale til det første leddet. Som for eksempel ”kino billett”. Trykket er på første ledd og skal derfor skrives sammen: ”Kinobillett”. Det samme gjelder ”lamme lår” som samtidig betyr noe helt annet enn ”lammelår”. Den klassiske feilskrivingen er ”ananas biter”.
Andre eksempler: Blomster kanner / blomsterkanner. Støvsuger poser / støvsugerposer. Vippe stemmer / vippestemmer.
Jeg får rødt fra skriveprogrammet!
Lager du egne sammensatte ord, får du ofte rød strek under når du bruker et tekstbehandlingsprogram. Dermed er det lett å tro at du har skrevet feil, men dette stemmer ofte ikke. Lytt deg frem i stedet.
Grunnregelen
På norsk er hovedregelen at vi ikke bruker to substantiver etter hverandre. Når vi har to substantiver, skal vi med andre ord skrive dem sammen.
Eksempler på feil og riktig bruk av sammensatte ord:
Feil: Fyr tårn. Riktig: Fyrtårn. Feil: Kampanje priser. Riktig: Kampanjepriser.
Med eller uten s i sammensatte ord
Av og til kan det være vanskelig å vite om et sammensatt ord skal ha en s i første ledd eller ikke når det andre leddet begynner med s. Et godt råd kan være å sjekke med et alternativt ord som ikke har en s i det andre leddet.
Eksempler: ”Rettssak”. Forsøker du med ”rettsbetjent”), vil du høre s-en i det første leddet. Derfor skal s-en også være med i det første leddet.
