I en tid med ”information overload” stilles det store krav til å huske det som er viktig og ikke bli overveldet av unødig informasjon. Hvordan kan vi få bedre hukommelse slik at vi husker det som er viktig for oss? I denne artikkelen får du tips til hvordan du kan styrke hukommelsen.
Hva er hukommelse
Uten hukommelse er det ikke mulig for oss å orientere oss i hverdagen. Vi ville verken overleve eller kjenne igjen noe av det vi så rundt oss. Uten hukommelse vil vi ikke kunne dra nytte av erfaringer vi har gjort, og vi ville ikke hatt en egen identitet.
Hjernen er en database, et arkiv, der vi oppbevarer minner og informasjon i form av bilder, lyder og lukter, smaker og farger, fakta og opplevelser. Noe av denne informasjonen bruker vi bevisst (eksplisitt), mens annen informasjon er implisitt, det vil si at vi utfører handlinger uten å tenke over det, som når vi skriver eller leser.
I tillegg er det forskjell på korttids- og langtidshukommelse. Noe husker vi kanskje bare noen sekunder, mens viktigere informasjon huskes i årevis.
Triks for å huske bedre
Skal vi tilegne oss ny kunnskap, er derfor god hukommelse en viktig del av læringsprosessen. Enten vi skal opp til eksamen eller bare ønsker å lære oss en ny ferdighet, vil enkle hukommelsesteknikker bidra til å lære på en mer effektiv og morsom måte.
Et godt råd er å følge undervisning og forelesninger regelmessig samtidig som vi benytter memoteknikker.
Lær smartere
Pugging fører ofte til at vi plasserer fakta i korttidshukommelsen. Når vi i stedet benytter oss av hukommelsesteknikker (memoteknikker), vil vi med én gang kunne legge kunnskapen i langtidshukommelsen.
Les også: Hvordan bli bedre i hoderegning.
Reiseruten
En bra metode er den såkalte ”reiseruten”.
Skal du for eksempel lære hvilken periode ulike klassiske komponister hører til i musikkhistorien, kan du dele opp periodene og plassere dem i omgivelser som du kjenner godt, som huset eller leiligheten din.
Eksempel:
- Middelalder - Garasjen
- Renessanse - Entreen
- Barokken - Badet
- Rokokko - Stuen
- Klassisismen - Kjøkkenet
- Romantikken - Soverommet
- Impresjonismen - Kjelleren
- Moderne musikk - Loftet
Mozart hører til i klassisismen (wienerklassisismen) som i dette eksempelet er på kjøkkenet. Her har du også plassert andre komponister fra denne perioden. Nå lager du deg bilder og assosiasjoner som fungerer bra for deg. Du kan for eksempel se for deg en komponist som står på kjøkkenet og moser epler mens han leser en klassisk oppskrift på eplepai (Mozart). En annen komponist setter vårens første hestehov i et glass med vann (Beethoven). Om du er interessert i sport, kan du se for deg en skøyteløper – Eric Heiden – som er på høyden av sin karriere (Joseph Haydn). Jo mer absurd, jo lettere er det å huske.
Å huske poengene i en tale
Å lese opp en tale er ikke det beste trikset hvis du ønsker å få oppmerksomhet. Ingen ting er kjedeligere enn en taler som tydelig leser opp fra et ferdigskrevet manuskript.
Igjen kan du benytte deg av reiseruta. Skal du være forlover i et bryllup og har 6 hovedpoenger i talen din, kan du knytte hvert poeng til de ulike rommene langs ”reiseruta” (du kan også benytte ulike attraksjoner på vei til jobben, eller om du går mye tur, kan du se for deg naturlige hvilesteder frem til det endelige målet).
Dersom du kjenner bruden eller brudgommen helt fra dere var barn, møttes dere kanskje i barnehagen. En av dem som sang skjærende falskt hver gang, var bruden. Se for deg et barnekor som venter på deg ved inngangsdøren og synger så falskt at du må holde deg for ørene. Du fortsetter så inn i entreen. Her blir du møtt av en flom av melk som har lekket fra kjøkkenet. Poenget er en svært fuktig studentfest som bruden helst vil glemme og får henne til å rødme... Slik assosierer du alle poengene til du har vært gjennom alle rommene, og du til slutt får din velfortjente applaus.