Nordmenn er et lesende folk, og mange liker også å skrive. En fortelling kan være kort, som en novelle, eller lang som i en roman. Å skrive bare for å skrive finner mange kjedelig, men når noen leser det du skriver blir det fort moro. Hva skal egentlig til for å skrive en fortelling?

Fra ide til skriveprosess

Vi er alle forskjellige og liker forskjellige typer litteratur. Likevel er det enkelte ting vi vil ha gjennom det vi leser. Skal man skrive en fortelling bør enkelte ting være med.

De fleste som skriver fortellinger leser også mye. Det gir innsyn i andres måte å skrive på, og tenke på. I tillegg gir lesingen et godt ordforråd og bedre rettskriving. Vil du skrive gode fortellinger er punkt en faktisk å lese selv.

Når du har en ide til en fortelling er det viktig at du skriver ned denne. Deretter lage deg en grovramme for videre drift i hva som skjer. Denne prosessen kaller vi en idemyldring, og vil være utgangspunktet ditt for selve skriveprosessen.

Utfra grovskissen du nå har laget deg begynner du forme fortellingen. De grove stikkordene vil da være; hvem, hvor, hvordan og hvorfor. Dette er ikke spørsmål som skal besvares så raskt som mulig i fortellingen, men de hjelper deg til å huske leserens perspektiv.

Innholdet

Tar vi utgangspunkt i spørsmålene ovenfor kan man sett opp en slags grov mal for hva en fortelling må inneholde. Dette gjelder uansett hvilket tema du skriver om eller hvilken sjanger du velger.

• Hovedperson. Dette trenger ikke være et menneske, men fortellingen må ha en hovedkarakter eller gruppe
• Et oppdrag. Det som er hovedtemaet i fortellingen, målet karakterene skal nå til slutt.
• Problemer/umuligheter/utfordringer. Dette er det som skaper liv i fortellingen. Beskrivelser av hva som skjer på veien mot målet.
• Beskrivelse av hvordan man til slutt nådde målet

Form/struktur

Ovenfor har vi gitt en grov beskrivelse på innholdet i fortellingen. Når du har dette klart må man i skriveprosessen også tenke over formen (strukturen) på fortellingen.

Innledningen er begynnelsen på fortellingen. Denne kan skrives på forskjellige måter, men poenget er å fange leserens interesse. Eksempler på dette kan være:

• presentere personer, tid og sted
• Noe som egentlig skjer midt i fortellingen
• Begynne med fortellingens slutt
• Å henvende seg direkte til den som leser
• En skildring eller stemningsbeskrivelse

Etter innledningen kommer hoveddelen. Dette er hvor mesteparten av handlingen i fortellingen skjer. Her kommer innholdets spenning/utfordringer og løsninger.

Slutten er delen av fortellingen hvor spenningen utløses. Hvordan en skriver en sluttdel varierer. Slutten kan være overraskende, morsom eller hva du måtte ønske.

Overskrift må man ha på en fortelling. Det kan være smart å vente med den til historien er ferdig skrevet. Det kan være enklere da å finne en overskrift som fanger interesse.

Bruk av språket

Hvordan man bruker språket i en fortelling er viktig. Det er med ordene du skal fange leseren inn i fortellingens verden. Foruten selve rettskrivingen, og annet ved språkets regler er det enkelte ting som gjør en fortelling fengslende.

Synsvinkel:
Hvem skal være fortelleren i historien. Er det hovedpersonen, en tredje person eller i jeg-form? Når du har valgt dette pass på at du holder deg til dette gjennom hele fortellingen. Å bytte synsvinkel kan forvirre leseren.
Metaforer:
Et rikt og beskrivende språk beskrives ofte ved bruk av metaforer. Metaforer brukes som et «bilde» for å forklare noe, uten å benytte det direkte ordet. Eksempler på dette er «hun er en perle» eller «mange bekker små lager en stor å».

Kontraster:
Det kan være virkningsfullt å benytte kontraster i en fortelling. Vi benytter ofte dette også i dagligtale, og du kjenner antakelig til dette eksemplet; «De var som hund og katt»

Personifisering:
Har du en fortelling hvor dette kan gjøre språket mer virkningsfullt bør du benytte det. Personifisering vil si at man gir abstrakte ting menneskelige egenskaper. «Hjertet mitt gråter» vil være en slik form for personifisering, og skildrer hvor vondt noen har det.

Symboler:
Symboler kan også være virkningsfulle i en fortelling. Her mener man å benytte konkrete ord for å gi assosiasjoner til noe. Ser du på westernfilmer har du kanskje lagt merke til at skurker ofte har sort hatt? Fargen sort er et symbol på de som er skurkene.

Skildringer:
Bruk sansene dine når du skal beskrive situasjoner, miljø og personer. Hva ser du? Hva hører og lukter du?