Et godt kåseri kan være både tankevekkende og morsomt. Det kreves en del for å mestre sjangeren. Her får du noen tips om hvordan du går frem.
Ordet kåseri kommer fra det franske causer, som betyr noe slikt som en lett og ledig samtale. Heri ligger det et viktig stikkord, nemlig at språket skal være muntlig. Meningen bak et kåseri er som regel å underholde leseren, få han eller henne til å reflektere, kanskje informere og påvirke litt.
1. Få leseren til å tenke
Et godt kåseri setter i gang de bitte små grå i leserens hode. Det skal treffe publikumet og få de til å stille seg noen spørsmål, og kanskje le litt og fundere litt på poengene dine. Kåseriet er som regel dagsaktuelt, og mister dermed sin misjon etter en tid. Ha det i tankene når du skriver.
Du kan godt skrive om ski-VM i Holmenkollen, den uka mesterskapet varer. To uker etterpå er det bare å glemme. Gode kåserier tar som regel for seg noe i mediebildet som har opptatt mange. De er hyppigere å høre på radio under stortingsvalg, enn midt på sommeren under agurktiden.
2. Bruk riktige virkemidler
Virkemidlene i et kåseri er gjerne humor og satire, og først og fremst ironi. Her feiler mange og skriver i stedet direkte spydig og sarkastisk. Det bør unngås for en hver pris. Tenk selv; i en diskusjon der den ene parten har helt rett, mister samme part som regel all sympati når han er spydig, og poengene drukner. Den som tok fullstendig feil står dermed tilbake som vinneren av diskusjonen.
Ironi er når du sier det motsatte, eller noe annet, enn det du egentlig mener. Sarkasme er ganske likt, men gjenkjennes på den spydige tonen. Usikker på hva vi mener? Prøv disse to setningene: Han trenger ingen frisør, han klipte seg jo i fjor kontra Han er jaggu fin på håret gitt…
3. Hold deg til saken
Selv om et kåseri gir rom for språklige sprell, skal det gå en rød tråd gjennom det. Du kan leke deg med digresjoner, men disse bør helst være relevante for temaet. Bruk av assosiasjoner er vanlig, men pass på at leseren forstår hvorfor du brukte det, uten å måtte bruke teskje for å få frem poenget. Gå gjerne amok på den biten om du vet at du treffer. Raser du av sted ut i det perifere, vær nøye med å hente deg elegant inn igjen.
Språklig står du ganske fritt. Dialekt, slang, utenlandske uttrykk og lignende, kan gjerne brukes. Summen av det hele bør være unikt. Dine kåserier bør ikke kunne forveksles med andres.
4. Finne opp kruttet på nytt?
De fleste vet at Alfred Nobel fant opp dynamitten, blant 350 andre patenter han tok. Eller gjorde han egentlig det? Nobels oppdagelser bygger definitivt på andres fremskritt innen blant annet fysikk og kjemi. Sånn er det med all annen kunnskap og evner. Det er selvsagt helt greit å til basere seg på stilen og ”oppdagelsene” til andre, bare du vrir noe unikt ut av det som bare er ditt.
Lytt til kåserier på radio og les hva andre har skrevet før. Forstår du hvorfor noen er flinke mens andre er under middels, har du gode forutsetninger for selv å bli en dreven kåsør. Ta med deg det som er bra, pass deg for det som er dårlig. Bruk en kritisk venn som prøveklut, før du plager resten av verden med kåseriet ditt.
