Det gylne snitt er et konsept som har forbauset og fascinert menneskene siden det ble oppdaget. Det de fleste ikke er klar over er hvordan det gylne snittet omgir oss i dagliglivet. I matematikken er den en selvskreven gjest, men visste du at det også dukker opp i naturen, kunsten, musikken og til og med mennesket selv?
Hva er det gylne snitt
Så hva er dette mystiske gylne snittet som dukker opp i omgivelsene våre? Enkelt sagt kan det defineres som delingen av en linje på en slik måte at hele linjen forholder seg til den største delen av linjen, på samme måte som denne delen igjen forholder seg til den minste delen. Denne harmoniske fordelingen er det vi kaller for det gylne snitt.
Dersom du har en mer matematisk enn verbal hjerne er det kanskje lettere for deg å forstå det matematiske uttrykket: Om et linjestykke kalt AB har et delingspunkt S der forholdet mellom AB og AS er lik forholdet mellom AS og BS har vi et gyllent snitt.
Hvor kan vi ellers finne dette delingsforholdet utenom i matematikkens verden?
Det gylne snitt i naturen
Mange ting vi mennesker finner formler og ligninger for har det med å dukke opp i naturens verden. Du har vel sikkert hørt at avstanden mellom albuen og håndleddet ditt er det samme som størrelsen på føttene dine, men visste du at man kan finne det gylne snitt i avstanden mellom skulderen og fingertuppene i forhold til lengden mellom albuen og fingertuppene? Utrolig nok finner vi det også i lengden på bena i forhold til lengden fra knærne til tåspissene.
Man kan også finne delingsforholdet hos flere planter og dyr.
Et mer attraktivt motiv
I tillegg til å være en del av hverdagen vår er det gylne snitt også spesielt av en annen grunn. Det er nemlig fastslått at gjenstander og motiver som er inndelt etter det gylne snitt er mer behagelig å se på enn de som ikke er det. Flere ulike forskningsundersøkelser har blitt utført angående dette spørsmålet, men aller mest fremtredende er det i kunstens verden. Uten å vite hvorfor vil mennesker gi mer oppmerksomhet til og ha en høyere formening om bilder som er inndelt etter denne matematiske formelen.
Selv bilder malt lenge før denne forskningen ble et faktum er ofte inndelt etter det gylne snittet. Praktisk sett går det ut på å dele bildet inn i 9 biter, ved å dele det i tre både på langs og på tvers. Et bilde får da fire krysningspunkt der de gylne snittene sitter. Hovedmotivet bør plasseres i et av disse fire for best effekt.
Det gylne snitt i kunstens verden
Den verdenskjente kunstneren Leonardo da Vinci er én av de mest kjente til å ha latt seg fascinere av det gylne snitt. Ved siden av å være en enestående malekunstner og skulptør viste han en enorm interesse for matematikkfaget. Ved å fordype seg i geometriens verden ble han klar over de klare matematiske forholdene menneskekroppen besitter. Med denne kunnskapen skapte han vakre statuer med perfekte proporsjoner, takket være de formularene han hadde studert seg frem til.
Leonardo da Vinci er ikke den eneste som har anvendt seg av det gylne snittet. Også maleren Piet Mondrian var svært opptatt av linjer i mesterverkene sine. Om han baserte seg på det gylne snittet eller om han bare hadde et solid instinkt for proporsjoner vites ikke, men de fleste maleriene hans har klare lineære delingsforhold.
Hvor brukes det gylne snitt mest i dag
Selv i våre dager er det gylne snitt hyppig anvendt i mange sektorer. Det mest hverdagslige eksempelet er nok en helt vanlig fyrstikkeske, som om du måler den opp har et perfekt gyllent snitt i designet. I tillegg er de fleste grafiske designere, fotografer og filmskapere hyppige brukere av dette matematiske konseptet. Ved å plassere objekter og mennesker etter reglene for det gylne snitt, skaper de motiver som deg ubevisst eller bevisst oppfattes som mer attraktive estetisk sett.
