SI-systemet er et internasjonalt system for å måle enheter, og brukes som oftest innenfor matematikk, fysikk og kjemi. Navnet er en forkortelse for Det internasjonale system for enheter, og stammer fra det franske navnet Système International d'Unités.

Bakgrunnen for å lage SI-systemet var at alle forskere skulle bruke samme standarder for å regne ut ligninger på oppgaver, slik at det ville være mye lettere å samarbeide på tvers av landegrenser og språkbarrierer. Enhetene i SI-systemet vil nemlig være helt like for alle som bruker dem, og en ligning vil dermed si lik ut uansett om den ble løst i Norge, England, USA, Kina eller Japan.

I dag bruker så godt som alle land og vitenskapsmenn dette SI-systemet, selv om folket ikke bruker disse enhetene til dagligdags.

Med bakgrunn i metersystemet

SI-systemet bygger videre på metersystemet som vi allerede bruker her i Norge. Det vil si enheter som kilogram for masse og meter for lengde. For oss nordmenn er det altså mye lettere å lære seg SI-systemet enn amerikanere som vanligvis bruker andre målestandarder for lengde, vekt og masse.

I tillegg til de to grunnenhetene ovenfor (meter og kilogram) er det fem andre grunnenheter som er med på å definere SI-systemet. Disse er sekund for tid, ampere for elektrisk strøm, kelvin for termodynamisk temperatur, candela for lysstyrke og mol for stoffmengde.

Ved siden av disse syv grunnenhetene er det en rekke avledende enheter, og disse tar utgangspunkt i grunnenhetene. For eksempel har man enheten for fart som er meter/sekund. Teoretisk kan alle grunnenhetene lage ubegrenset med avledende enheter, men kun i overkant av 20 stykker brukes i vanlig fysikk, kjemi og matte.

Flere avledende enheter har også fått egne enheter som også kan brukes i SI-systemet. Det er blant annet kraft som kan skrive som newton (N) eller energi som skrives som joule (J). Til tross for at det er lov å operere med disse baserer de seg alle på grunnenhetene, og kan skrives i både grunnenhetsformen sin, eller den egne enheten de har fått tildelt.

Prefikser

SI-systemet baserer seg på prefikser for å beskrive store tall, og dette baserer seg videre på å skrive tall som en opphøying av ti. Dette vil vil si at 100 kan skrives som 10^2, altså 10*10. På samme måte bør én million skrives som 10^6, istedenfor 10*10*10*10*10*10 eller 1 000 000.

Disse tierpotensene har også prefikser, eller navn om du vil, som brukes i enhetene. Tusen (10^3) skrives som kilo, mens en million (10^6) vil skrives som mega. Et kilogram vil dermed bety tusen gram, mens et megagram vil betyr titusen gram. Megagran brukes veldig lite i praksis, da det tilsvarer ett tonn, men er likevel den korrekte skrivemåten i forhold til SI-systemet.

Også negative tipotenser har egne prefikser, som 10^-1 (desi). Det vil si at én desiliter er en tiendel av en liter, nemlig 0,1 liter. På samme måte kan du skrive de andre enhetene, som desigram.

Les også mer om det imperiske målesystem (brukt i England).