Typetall er en måte å beskrive hvilken tallverdi som har størst antall observasjoner i en tallrekke. Veldig enkelt forklart betyr det at det tallet som dukker opp flest ganger er typetallet.

Nedenfor ser du en tallrekke som er et resultat av en spørreundersøkelse hvor 25 persoern blir spurt om antall søskenbarn.

Svarene de oppgir er følgende, i tilfeldig rekkefølge:

4, 7, 0, 1, 3, 7, 5, 3, 2, 4, 2, 6, 12, 2, 6, 4, 9, 7, 3, 7, 7, 4, 10, 9, 5.

Typetallet blir dermed det tallet som går igjen flest ganger i tallrekken. Den enkleste måten å finne det på er ved å sortere tallene slik at sammen tall går ved siden av hverandre.

0, 1, 2, 2, 2, 3, 3, 3, 4, 4, 4, 4, 5, 5, 6, 6, 7, 7, 7, 7, 7, 9, 9, 10, 12.

Her er observasjonene i stigende rekkefølge, og det er dermed enkelt å telle seg frem til hvilket tall som går igjen flest ganger. I dette tilfellet et typetallet 7, som går igjen hele fem ganger i løpet av tallrekken.

Dersom du skal finne typetallet av en veldig lang tallrekke bør du dele den inn i grupper. I eksempelet ovenfor kunne vi enkel se at tallet 7 var typetallet, men om vi hadde spurt flere tusen personer om det samme spørsmålet hadde det vært mye vanskeligere å se hvilket tall som var typetallet uten å måtte telle hvert eneste tall.

Å dele inn tallene i grupper er enkelt nok, og en enkel måte å gjøre det på er ved å ta en ny side i matteboka eller regnearket på datamaskinen, og gi hvert tall en egen linje. Sett deretter en strek for hver gang tallet går igjen, så kan du enkel telle opp og finne totalsummen etter at du har delt inn alle tallene i grupper.

En slik gruppeinndeling med samme eksempelet som ovenfor ville dermed sett slik ut:

0: |
1: |
2: |||
3: |||
4: ||||
5: ||
6: ||
7: |||||
8:
9: ||
10: |
11:
12: |

Her også ser du veldig fort at 7 er typetallet, og dersom det er snakk om en tallrekke med mange tall er altså denne måten mye mer oversiktlig.

Til tross for navnet trenger ikke typetall nødvendigvis å være et tall. Det kan fint være en bokstav, et ord eller en setning for den saks skyld. Hvis du for eksempel spør 20 000 personer om hva fornavnet deres er, og det viser seg at det mest populære navnet er Ole, med hele 1066 personer som heter det, vil altså Ole være typetallet i denne undersøkelsen.

I motsetning til median og gjennomsnitt kan typetall være litt slitsomt å regne ut, spesielt om det er snakk om lange tallrekker. Det er fordi det ikke er en universal formel, og du må alltid telle opp hvilke observasjoner som dukker opp flest ganger.

Når bør man bruke typetall?

I motsetning til gjennomsnitt viser typetall hva som er den mest populære verdien i en talltabell, og svaret kan være veldig annerledes enn gjennomsnittet eller medianen. Hvis du for eksempel skal finne ut hvor mange kjæledyr en vanlig person har gir det mer mening om du kan konkludere med at den vanlige nordmann har ett kjæledyr, istedenfor et gjennomsnitt på 1,7 dyr per person.

I dette eksempelet ville gjennomsnittet vært rundet opp 2 til, selv om den aller største delen av befolkningen kun har ett dyr. Folk som har mange dyr, som oppdrettere og kenneler vil nemlig trekke opp gjennomsnittet, da de fort kan ha en femti til hundre dyr hver, og derfor vil typetallet ofte gi et bedre og mer korrekt bilde av situasjonen.

I tillegg er det genialt å bruke typetall når man har med observasjoner som er et ord eller lignende, og man derfor ikke kan finne gjennomsnittsverdien av dem. Eksempelet ovenfor hvor vi finner ut det mest populære navnet i Norge vil være et godt eksempel, da man aldri kan regne ut gjennomsnittet av navn.